Hommage til
Amalie
Skram
Norsk- dansk forfatter f. 1846- 1905
Forfatterinnen
som torde å skrive om sannhetene i det virkelige liv i sine bøker.
Hun var en
forløper for kvinnelitteraturen, en banebryter i norsk litteratur
Amalie,
født Berthe Amalie Alver, skriver om kvinner og mye av stoffet hun formidler er
selvopplevd. Hun vakte stor forargelse og rystet samtiden med å skrive om
seksualitet fra et kvinnelig ståsted. Kvinner hadde de egen seksualitet? Det
var ikke aksepter å skrive om dette på slutten av 1800 tallet, det ble store skandaler
og de som skrev om slikt kunne jo umulig være normale!
Den gang var nymfomani en
diagnose. Etter hvert ble hun akseptert og vi regner henne som en av de store naturalistiske
forfattere og banebryter i norsk litteratur.
Amalie
opplevde og bli giftet bort 18 år gammel med en ni år eldre skipsfører som hun ikke var forelsket
i, men følte seg presset til av foreldrene. Foreldrene hennes var småkårsfolk
og det var litt av en klassereise for henne og bli giftet med August Müller. Amalie
var ikke klar for ekteskapet, hverken psykisk eller fysisk for dette. Det ble et sjokk og ble et konfliktfylt ekteskap. Hun var med på mange lange reiser til
europeiske havner, eks: Australia, Vestindia og Mexico og ble mer bereist enn
noen annen norsk forfatter, den gang. August og Amalie fikk to sønner, det ble mye tid på havet
med mann og barn fra 1869-71. Det endte med skilsmisse, etter at hun hadde prøvd over mange år. Det var skammelig å skille seg. Først etter et
nervesammenbrudd og at hun var psykiatrisk pasient i over et år at dette gikk i
orden, med skilsmissen.
Hun giftet
seg seinere i 1884 med den danske forfatteren Erik Skram og det var da hun
begynte å skrive bøker.
Hennes
fire ekteskapsromaner: Constance Ring 1885, Lucie 1888, Fru Ines 1891 og
Forrådt 1892 handler om kjærlighetens ulykke, tragiske følger av dette.
Hvordan unge kvinner blir giftet bort ofte til eldre menn av en høyre klasse. Hvor lite en kvinne hadde å si i samfunnet og det sosial økonomiske og i
det psykologiske aspektet. Hele
hennes forfatterskap omhandler mye biografisk stoff. Amalie Skram opplevde
flere nervesammenbrudd og ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Derfra har hun
skrevet to romaner som kom ut i 1895.
Hun skrev
også den klassiske historien om Hellemyrsfolket, hvor arv og miljø er viktige
faktorer.
Amalie
Skram hevdet s at hun ville være dansk, for hun ble ikke verdsatt,
men dømt og miskjent av sin samtid her i landet.
Smykket: "Forrådt". Jeg har latt meg inspirere av livet til Amalie og hennes 1.ste ekteskap, som hun skriver om i boka. Smykket har en glatt klave i sølv, anhenget kan man ta av og brukes som nål. Utformingen: Hennes ekteskap begynte på bølgene blå som skipsfrue, med mannen som kaptein. Han var svært ustadig, hissig og hun svært deprimert i perioder. Derfor har nålen fått en uregelmessig form, som understrekes med de siselerte strekene på formen. Hovedformen kan tolkes som en hånd/klo som holder henne tilbake. Den er laget i en Art Nouveau stil som var tidstypisk for perioden.
Materialer: Sølv, svart
marmor som de tyngste tidene og aquamarinene som de lyseste stundene. Amalie
eller Ory som hun heter i boka ser man på toppen, vil styre, men hvordan
gikk det? Boka heter forrådt, men hvem forrådte hvem? Steinen er fra Mjøsa.
