fredag 16. august 2013

Camilla Collett

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013

Camilla Collett
 Født 1813-1895 
Norsk forfatter og hun regnes som den første norske feminist.



Stolene skal symbolisere ulike kvinner fra ulike tidsperioder.
Vi ser her at jeg har kronet henne med en sølvkrone,  med en gammel tekstil osv (mer om den under)


En av de 8 stoler i Installasjonen "På Tidens Reise" som ble vist I "Balkesalen" på Peder Balkesenteret, Toten. Dette er en installasjon for å hedre kvinnenes stemmerett i Norge - 100 år. Bak hver stol står en arkivar som holder en informasjon om hver kvinne.
Utstillingen sto fra 4.mai-11august 2013



Litt om Camilla Collett, født 1813-1895 

Hun var Henrik Wergeland sin søster og var heftig og fortvilet forelsket i brorens rival, Welhaven. Hun ble ikke gift med han, men med den kjente juristen Peter Jonas Collett i 1841. De fikk ti år sammen før hun ble enke, med omsorg for 4 gutter. Da var hun 38 år gammel, hun oppløste familien, adoptere bort sine fire sønner, og la ut på en ensom vandring i Europa. 

Hun hadde skrev og ga ut essayet i 1842 «Nogle Strikketøisbetraktninger», dette regnes som femismens begynnelse i norsk litteratur. Hun var den første feminist og pioner. Hun reiste til København og skrev «Amtmannens Døtre», den første realistiske norske roman som ble utgitt i to bind 1854 0g 1855. Boka ble utgitt anonymt.

 Oy! dette var litt av en kvinnesakskvinne!
 Les mer Her om boka som jeg har omtalt på min andre blogg.

Det var svært heftig stoff for 150 år siden. Boka virket provoserende på offentligheten på grunn av at det var en kvinne som stilte slike opprørske spørsmål rundt foreldrenes/fedrenes og ektemennenes urokkelige autoritet i samfunnet.
Boka skildrer kvinnens rolle i kjærlighetslivet, hvordan de hele tiden må legge bånd på seg. Skule sine følelser og ikke å være fri til å ha meninger og velge sin egen mann. Hvordan man må forholde seg til holdningene, klasseskille og etikette i samfunnet og fornuftsekteskapet.

Boka ble et nybrottsverk på flere måter. Romanformen var ny i Norge og boka var den første samfunnskritiske roman. Det var litteraturens første tendensroman.
Det samtidig med at det var første gang kvinners liv ble satt i fokus i en roman, det var mye nytt og halsbrekkende på en gang og opptakten til kvinnesaks bevegelse som Camilla Collett skulle vie sitt liv til.
Men livet til Camilla var ikke enkelt. Hun ble rastløs og følte seg som en dårlig mor. Hun fikk lite kontakt med barna, noe hun sørget over som eldre. Hun skrev og ba om kontakt med ulike mennesker, men fikk ingen nære venner eller ny ektemann. Hun besøkte museer, skrev reiseskildringer, artikler, anmeldelser og erindringer.

En morsom historie som knytter Camilla og Harriet sammen:
Camilla Collett (60år) var og besøkte de unge malerne Harriet Backer, Asta Nørgaard, Kitty Kielland og Ida Wedel da de var i studenter i München.
«Hun var en inspirasjon for de unge i München, men også en pest og plage», sier Harriet Backer. Hun kunne ingenting om maler kunst og var kritisk, skeptisk og var rask til å dømme folk, hun kritiserte og mislikte mye.  
Hun bodde i enkle hotellrom og var ensom, melankolsk og tristheten kan leses i hennes brev.



Collett Camilla "Amtmannens døtre"

 Dette er absolutt en bok man bør lese, og tenk det er 150 år siden den kom ut. 157 år for å være nøyaktig.

Kilder: Nyere forskning av Marius Wulfsberg og div forelesninger og leste om henne i ulike sammenheng 

Link til hva jeg skrev om Amtmannens døtre.


En krone i sølv og  knippling, laget av min bestemor.
Den har en rødkvarts i front som matcher med kjolen og gullforgylte løv. Ellers er kronen laget i et eksemplar av meg.



Under stolens sete er det et lite monter hvor jeg tenker kan være hennes naturlige følge på vegen rundt om i Europa. Det er  hennes notatbok, pengebok med en gammel stor italienske seddel. Blekkhus og penner og naturligvis hennes håndarbeid og lille perleveske.

Tekster:
Mine gjester, unge og gamle!
Skal vi drikke på lykkeligere tider?
Mere selskapelighet, færre selskaper, mer spirit,
mindre vin, mindre mat og mer kjærlighet!

Snakksomme kaller dere oss?
Gi oss lov til å tale, og vi opphører med å snakke.

Lide, tåle, tie, når de gjelder noe blott og bart personlig;
lide ikke tåle, ikke tie, når det gjelder ideen.


Litt om stolen og  prosessen fram til endelig resultat:

Utprøvinger av ulike farger på stoffet som bildet skulle overføres til, transferteknikk.


 Bildene er overført til tekstil og sydd på stoffet.
 Bildene er bilder jeg har funnet i aviser og på nett, kjente bilder av Camilla og hennes fire barn
.Litt gammelt, litt nytt og noen dikt fra hennes hånd,

noen blonder som lenge var aktuelle.
En hvit kjole tenkte jeg lenge på.
 
Men det ble denne rosa, i slutten av 1800 tallstil.
Rosa fargen fordi jeg synes den ville passe best og få frem farger de brukte på den tiden.
Utrigningen i halsen er en båtutrigning som også var moderne på den tiden.
Rosa silke overst, skinn i mellompartiet, med et transferbilde av landskap.
Skjørt i rosa og brun toner, stripete.



onsdag 14. august 2013

"Orientekspressen", Agatha Christie



AGATHA CHRISTIE
Født 1890- 1976
Engelsk kriminal forfatter
«Mordet på Orientekspressen»



 Agatha Mary Clarissa Christie, født Miller i 1890 og døde 85 år gammel i 1976, hun var en britisk forfatter som skrev rundt 80 kriminalbøker og solgte/selger enormt bra enda. Mange av hennes fortellinger har blitt filmatisert, deriblant .....

 »Mordet på Orientekspressen» som jeg synes var veldig spennende. Ikke så mye det kriminelle i fortellingen, for jeg er ikke så glad i krim. Men i interiøret, stemningen og helheten dette skapte.

Her ser du orientekspressen tøffe gjennom landskapet.
Sølv, kobber i vognene og gull røyk.


Hennes verker er oversatt til over 100språk og hennes største frontfigurer er Miss Maple og Hercule Poirot, som begge har hatt egne fjernsynsserier. Christies skuespill «The Mousetrap» er et av tidenes største teatersuksesser. Det har spilt sammenhengende i London siden 25.november 1952 og er ikke tatt av plakaten enda.(ca. 20 000 forestillinger).

Under første verdenskrig jobbet Agathe som sykepleier og var gift med en flyger i Royal Flaying Corps. De hadde en datter, men han bedro henne, så de skiltes i 1926.
Seinere jobbet Agathe på et apotek, noe som vi skjønner hun har mye peiling på når vi leser bøkene hennes. Mange av mordene er utført med gift. Hun utga sin første roman «The Mysterious Affeir at Styles i 1920. I 1930 giftet hun seg med en arkeolog Max Mallowan, men hun fortsatte å bruke navnet Christie. Bosatt på eiendommen Greenway i Torquay, der den eneste statuen av henne finnes.

Agathe Christie skrev også under pseudonymet Mary Westmacott, 6 bøker.
 Hun fikk en mengde priser og utmerkelser og det finnes en Agathe Christie festival og en «Mile» med hennes navn. Dvs en spasertur langs promenaden fra Grand Til Imperial Hotel i Torquay.

Stoffet er stort sett hentet fra Wikipedia

Nå er utstillingen historie! 
Men jeg skal vise noen av stol installasjonene også.....kommer!

fredag 2. august 2013

Til Kinas kvinner!




Til Kinas kvinner!
 Hedersmedaljen «Rose»

En nål som har vinger, for alle de jentebarna som har måttet dø pga et-barns politikken i Kina.
Enten fjernet, abortert bort under tvang, drept, eller forlatt av foreldrene etter fødselen.
For ei datter har ingen fremtid og liten stolthet for familien i forhold til hva en gutt er verdt.

Porselenshodet, er symbolet på sorgen, lengselen og minnene etter datteren, som foreldrene aldri vil glemmer. Smerten og den kortvarige lykken i steinen, en aquamarin i gullinnfatning.
Som den siste tåre henger den der og minner dem om hva det lille menneske kunne ha blitt!


Les mer om  Kina og deres et-barnspolitikk i  "Tapre døtre" eller "Kinas datter", klikk og les min bokomtale.
Det er mange skremmende historier om hva kvinner har opplevd og opplever i dagens Kina, og alle kvinnene som har måttet lide ved å føde jentebarn etter at et-barnspolitikken kom.
Stakkars alle disse triste mødre og familiene som sitter igjen med savnet.
De hedres herved på denne måten av meg!

Rammet inn på utstillingen på Peder Balkesenteret.