torsdag 26. september 2013

Harriet Backer

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013          

   HARRIET BACKER,
født 1845- 1932

Vår flotteste kolorist innen malerkunsten og en av Norges viktigste kvinnelige 1800 talls maler.


Stolen som er laget for å hedre Harriet Backer på utstillingen "På tidens reise"


Jeg vokste opp med bildet til venstre, i mitt barndomshjem og arvet dette. 
Et bilde som gir meg ro, skaperglede og harmoni i sjelen.
Det vakre lyset, alle fargene og komposisjonen har alltid fascinert meg.
Selvportrettet er fargene jeg har valgt å bruke brukt på hennes stol.


LITT OM HARRIET:
Harriet viste som svært ung at hun ville bli kunstner. Hun skrev i skjul i tenårene en rekke fortellinger og romaner som aldri ble publisert. Hun startet på sin utdannelse ved å gå malerkurs og malerskole i Oslo.
 I 1874 reiste hun til München og studerte der i 4år frem til 1878. Så flyttet hun til Paris hvor hun bodde i 10 år og delte atelierleilighet med sin venninne Kitty Kielland. I denne perioden produserte hun mange bilder og da hun flyttet hjem til Norge var hun å betrakte som en høyt respektert kunstner. I 1880 debuterte hun på Salonen i Paris med maleriet «Solitude» og hun fikk ærespris for bildet.
 Hun arbeidet i en realismetradisjon innen malerkunsten, der hun regnes som en naturalist og en tidlig impresjonist.  Interiørstudier og belysning studier, med mye detaljrikdom og med en lyssetting som skaper farger kjennetegner hennes kunst. Hennes hovedmotiv kan beskrives kort: «Mennesker i store øyeblikk, eller konsentrert om noe utenfor hverdagens verden».
Noen av hennes malereier.Hun malte mye interiør bilder, men de var ikke typiske kvinnelige motivvalg hun jobbet med




Harriet uttalte om livet sitt slik:

 " Før jeg var 29år hadde jeg ikke mulighet for å gifte meg og etter da, hadde jeg ikke mulighet for jeg måtte male, jeg var for begavet!"

 Dette var et tøft utsagn å komme med, når man den gang ble betraktet som en stor ulykke og ikke bli gift. De ugifte hadde ikke mange valg og mange menn hadde emigrert til Amerika. Det var først i 1875 at statens kvinnelige Industriskole ble startet og kvinner kunne få en respektabel utdanning.



Hun vant sølvmedalje på verdensutstillingen i 1889 og fikk Kongene fortjenestemedalje i gull i 1908.

Fra 1921 mottok hun statens kunstnerlønn. Hun hadde i mange år malerskole i Oslo fra 1890 tallet.


Harriet elsket vakre klær og som Hulda Garborg skrev om henne: «Ho hav alltid vore svak for fine klær og veldig forfengelig. Likte store tunge hatter med fjør og flotte tunge damekjoler og silkekåper. Ellers var hun sparsom, ja reint for sparsom som ho ellers hev levd i alle måter, kunne ho med godt samvite ha litt drustelege klæder».
Foreldrene til Harriet var opptatt av at barn skulle få en god utdanning. Hennes søstre var Agathe Backe Grøndahl, kjent pianist og komponist. Hennes andre søster Margrethe ble gift og fikk navnet Welhaven. Den  tredje søsteren var Inga Lunde.


OM STOLEN:

Fremsiden av stolen. Litt fra prosessen. Der ville jeg ha fram:
Nei til tradisjoner, mor, husmorrollen (bunaddel)
Ja, til det fri intellektuelle og kunstnerisk liv.  Og at hun elsket flotte kjoler.


Fra produksjonen av kronen som jeg laget til henne. Sølv og tekstil.


Hennes mantra når hun ikke hadde inspirasjon til å male.
Kunsten selv er en stjerne,
langt, langt i det fjerne
Hvor? skal vi ænse,
utenfor Verdens alt``s grænse
bak evighets mulm et blink av lys,
sjælen hilsen med kyss:
til flukt mot den er livet
os givet
                                                                                                                                

  

   
Bildet i svart kjole er Harriet som konfirmant i 1860.I stolen er fra München i 1875.  Disse bildene er overført til tekstil og sydd inn i stolen på ulike steder. Bildene er fra Boka »Harriet Bacher» til Marit Lange.


Malersaker som palett, pensler, pigmenter og papir måtte med i stolen.
Sjal, kraven og håndvesken hadde nok hun likt.

En fantastisk morsom kvinne og fordype seg kunstnerisk i. 
Hun var nok en kvinne som hadde likt min farge, tekstur, tekstil valg og fremstillingen av henne tror jeg!

Dette var de tre stolene (se under) som jeg hadde med på utstillingen.
De fem andre kvinnene ble fremstilt av Ragnhild Arneberg og Ingema Hoff.


De hadde valgt seg :
Aud den Djuptenkte. 800tallet. lanfnåmer fra Sogn
Den hellige Birgitta fra 1300tallet
Dronning Margrethe 1, 1353-1412 over Danmark, Sverige og Norge
Leonora Christina Ulfeldt, dansk kongsdatter"fangen i det blå tårn"
Dorothea Engelbrektsdatter, 1634-1715. Norsk dikter, første kvinnelige.


onsdag 4. september 2013

Sigrid Undset 1882 - 1949, norsk forfatter og nobelprisvinner

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013


Sigrid Undset
1882 - 1949, 
norsk forfatter og nobelprisvinner



Jeg vil hedre Sigrid Undset som den spesielle kvinnelige forfatter hun var, og alt hun har betydd for meg og min kreativitet.  Hennes bøker komme jeg stadig tilbake til og leser de på nytt og blir inspirert. Hun skrev mange flott historiske romaner, særlig «Kristin Lavrandsdatter», men også samfunnsromaner som «Jenny». 
Et smykke er gitt hennes navn på utstillingen, se det Her



Sigrid Undset

Sigrid Undset opplevde at faren hennes døde som 11åring, hun var nært knyttet til han og opplevde det tungt. Da bestemte hun seg for å bli kunstner, helst maler. Men, hun måtte gå på handelsskole og fikk etter hvert jobb som kontordame i 10 år. I denne perioden skrev hun en historisk roman som ikke ble antatt. 

Men, så skrev hun en moderne roman som het: " Fru Marta Oulie". Den starter med setningen "Jeg har vært min mann utro", og det vekket naturligvis interessen for boka og hun fikk stipend slik at hun kunne reise til Roma. Der traff hun den 13år eldre maleren Anders Svarstad. De ble etterhvert gift, han hadde et ekteskap bak seg og hadde tre barn fra det ekteskapet. Boka «Jenny» er fra dette miljøet. 

Hun fikk i 1928 nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap.
Sigrid fikk tre barn med Svarstad, men de klarte ikke å leve i sammen (over lengre tid, som Erlend og Kristin). Han ville ha frihet til å male, men hun levde for barna sine. Anders hennes øyensten ble født i Roma og døde under krigen, 27år gammel.
Mosse var ikke som andre barn(psykisk utviklingshemmet) og Sigrid, var så opptatt av at Mosse skulle få det trykt i sine omgivelser og at andre barn "som henne" skulle få det godt også. Mange av nobelpengene gikk til dette arbeidet. Mosse hun døde før krigen, heldigvis sier Sigrid for ellers hadde det vært vanskelig å flykte til USA.
Den yngste sønnen het Hans, og de kom ikke så godt overens. Hun skjønte seg aldri på han.

Barna var svært sentrale i hennes liv og betydde alt for henne bortsett fra det å skrive," når hun skrev levde hun livet", hevdet hun. Sigrid Undset var ingen kvinnesaks kvinne, det begrepet mislikte hun. Men hun likte å bestemme, styre og gikk inn i viktige verv som formann i forfatter foreningen og holdt mange foredrag under og etter krigen og var en svært reaksjonær dame.


Sigrid kjøpte Bjerkebæk på Lillehammer, der fikk hun fred og ro til å skrive og jobbe. Der var det hagen, som hun elsket. Blomster og hagestell er viktige momenter i hennes bøker også, det var som terapi for henne 
og er derfor med i stolryggen.

Hun skrev om natten, drakk mye kaffe og røyka som en korstein sies det.
Sko fra 1912,veske,  kaffekopp, notatbok og sigarett etui.


Bildene under har jeg avfotografert fra boka til Tordis Ørjasæter «Menneskenes hjerter» de er transfert over på stoff og sydd i

Sigrid som ung pike,

                          Sigrid med Anders  6år hennes eldste sønn og Mosse 4år i 1919 på Lillehammer. 


                                                                                                            Bjerkebæk,


       

 Fra arbeidsprosessen 
Det store bilde av trærne er en fotooverføring på stoff av et bilde fra Domkirkeodden, Rosenlundvika (Fra 1970).
 Sigrid var svært knyttet til dette stedet og var mye på Hamar og i den katolske kirka.

                                                                                                                                                     

Kjolen har en blonde fra ca rundt 1900, innkjøpt i Madrid. 
Sigrid giftet seg i 1912 med Anders Svarstad
                               

                                                                                                                      


Vil du ta en kikk på bøker og andre ting jeg har laget til/om Sigrid eller hennes roman figurere les Her
Jeg har også laget hatt til "Kristin Lavransdatter" den finner du Her