Viser innlegg med etiketten Harriet Backer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Harriet Backer. Vis alle innlegg

fredag 21. august 2020

Smykke tik Harriet Backer


Hommage til
HARRIET BACKER

født 1845- 1932
En av Norges viktigste kvinnelige maler fra slutten av 1800 tallet, en flott kolorist.

   
Harriet viste som svært ung at hun ville bli kunstner, oppvokst i en velstående borgerlig familie i Holmestrand.  Hun skrev i skjul en rekke fortellinger og romaner som aldri ble publisert. Hun startet på sin utdannelse ved å gå på Eckersbergs malerskole i Kristiania i 2 år og 2 år på Hartvig Nissens guvernante skole, før hun tok flere malerkurs. 
I 1874 bestemmer hun seg for å lære mer, ble elev av Eilif Petersen i München frem til 1878. Flyttet til Paris hvor hun bodde i 10 år og delte atelierleilighet med sin venninne Kitty Kielland. I denne perioden produserte hun mange bilder og da hun flyttet hjem til Norge var hun å betrakte som en høyt respektert kunstner. I 1880 debuterte hun på Salongen i Paris med maleriet «Solitude» dette fikk hun ærespris for. Det var et viktig utstillings sted den gang.

Hun arbeidet i en realismetradisjon innen malerkunsten, der hun regnes som en naturalist og en tidlig impresjonist.  Interiørstudier og belysning studier med mye detalj-rikdom og med en lyssetting som skaper farger kjennetegner hennes kunst. Impresjonismens syn på farge-behandling og komposisjon er det som gjør henne til den fantastiske koloristen hun var.  
Hennes hovedmotiv kan beskrives kort: «Mennesker i store øyeblikk, eller konsentrert om noe utenfor hverdagens verden».
Harriet utalte om livet sitt slik: «Før jeg var 29 år hadde jeg ikke mulighet for å gifte meg og etter da, hadde jeg ikke mulighet for jeg måtte male, jeg var for begavet!» Dette var et tøft utsagn å komme med, når man den gang ble betraktet som en stor ulykke og ikke bli gift. De ugifte hadde ikke mange valgmuligheter for arbeid og mange menn hadde emigrert til Amerika. Det var først i 1875 at statens kvinnelige Industriskole ble startet og kvinner kunne få en respektabel utdanning. Å male ble betraktet som et dannelses ideal for borgerskapets kvinner, ikke et yrkesvalg.

Hun vant sølvmedalje på verdensutstillingen i 1889 og Harriet drev malerskole i Kristiania fra 1890-1912. Hun var en bestemt, dyktig lærer og elever som Nicolai Astrup og Harald Sohlberg har vært to av hennes elever.

Harriet elsket vakre klær og som Hulda Garborg skrev om henne: «Ho hav alltid vore svak for fine klær og veldig forfengelig. Likte store tunge hatter med fjør og flotte tunge damekjoler og silkekåper. Ellers var hun sparsom, ja reint for sparsom som ho ellers hev levd i alle måter, kunne ho med godt samvite ha litt drustelege klæder».

Mitt smykke: Jeg latt meg inspirere av Harriets’ bilde «Stilleben med fruktfat fra 1914». Smykket er i sølv med treverk helt nederst (bordkanten) Steinen Adamita fra Mexico gjenspeiler fatet fra maleriet og tre koraller og en onyx er fruktene i smykke som henger i et kjede av turkiser (turkiser betyr visdom og sannhet).



Hennes mantra når hun ikke hadde inspirasjon til å male.
Kunsten selv er en stjerne,
langt, langt i det fjerne
Hvor? skal vi ænse,
utenfor Verdens alt``s grænse
bak evighets mulm et blink av lys,
sjælen hilsen med kyss:
til flukt mot den er livet
os givet


Jeg har også hedret henne i et annet prosjekt : På tidens reise- en heders stol til Harriet Backer





torsdag 20. juli 2017

Uvdal stavkirke og Harriet Backer

Uvdal stavkirke

Jeg liker så godt de fantastiske låsene de hadde før.

En slitt dør med mye vakker ornamentikk pryder inngangsdøren

Det er en farge og mønster eksplosjon som møter en når man kommer inn. 

man blir helt overveldet over at det er dekor over alt

Et dekorert ansikt som ser på ned på tilhørerne i kirkerommet. Bildet viser taket

Tenk alle som har sittet her... og bakdøra var for de døde. Der ble de bårt ut etter begravelsen.

Det er mørkt inne i en slik kirke, men dekor over alt og litt vanskelig å ta bilder
 
Nærbilde fra over alteret i bedre lys

Dette bildet tok jeg tilfeldig og viste ikke da at det er nesten akkurat dette hun har malt i bildet under.
Man ser fargepaletten er mye av den samme som Ingun har brukt i: min heders stol til Harriet Backer

Uvdal stavkirke Maleri av Harriet Backer . Teksten er hentet fra wikipedia 

Motivet i maleriet Uvdal stavkirke (opprinnelig: Interiör i Opdal Kirke, 1909) er kirkens alter. Betrakteren står i midtskipet og Uvdal stavkirkes karakteristiske midtstolpe har fått en sentral plass. Lyset er også her påtakelig og alteret bader i det. Også kvinnen til venstre bader i lyset, og det er så påtakelig at en undrer seg over om det er fordi det gir leselys eller om det er fordi hun er en fattig kone (?) som velsignes med lys fordi hun er uten fast plass (?) i kirken.

Bygda Uvdal i Numedal het Opdal da Harriet Backer malte i kirken 1904-1909. Dalen skiftet navn til Uvdal 22. januar 1932 (knapt måneder før Harriet Backer døde). Den gamle stavkirken ble erstattet av en ny kirke -Uvdal Kirke- i 1893, og stavkirken var altså ute av bruk da Backer malte der.


Dette fantastiske krusifikset er en kopi etter originalen som ligger i Oldsakssamlingen

 
Gro Kollandsrud som er Kunsthåndverker og bor i nærheten har laget denne kopien etter originalen som de fant overmalt i taket på bildet under. Man ser merker etter den.

Mer om Uvdal stavkirke, HER
Den 25 juli kommer Kunsthistoriker Gunnar Danbolt å holder foredrag om Harriet Backer i Uvdal Stavkirken.
Vi i Kunstnergruppa Taiga har utstilling på bygdetunet 1.juni- 18.august 2017

torsdag 26. september 2013

Heders stol til Harriet Backer

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013          

   HARRIET BACKER,
født 1845- 1932

Vår flotteste kolorist innen malerkunsten og en av Norges viktigste kvinnelige 1800 talls maler.


Stolen som er laget for å hedre Harriet Backer på utstillingen "På tidens reise"


Jeg vokste opp med bildet til venstre, i mitt barndomshjem og arvet dette. 
Et bilde som gir meg ro, skaperglede og harmoni i sjelen.
Det vakre lyset, alle fargene og komposisjonen har alltid fascinert meg.
Selvportrettet er fargene jeg har valgt å bruke brukt på hennes stol.


LITT OM HARRIET:
Harriet viste som svært ung at hun ville bli kunstner. Hun skrev i skjul i tenårene en rekke fortellinger og romaner som aldri ble publisert. Hun startet på sin utdannelse ved å gå malerkurs og malerskole i Oslo.
 I 1874 reiste hun til München og studerte der i 4år frem til 1878. Så flyttet hun til Paris hvor hun bodde i 10 år og delte atelierleilighet med sin venninne Kitty Kielland. I denne perioden produserte hun mange bilder og da hun flyttet hjem til Norge var hun å betrakte som en høyt respektert kunstner. I 1880 debuterte hun på Salonen i Paris med maleriet «Solitude» og hun fikk ærespris for bildet.
 Hun arbeidet i en realismetradisjon innen malerkunsten, der hun regnes som en naturalist og en tidlig impresjonist.  Interiørstudier og belysning studier, med mye detaljrikdom og med en lyssetting som skaper farger kjennetegner hennes kunst. Hennes hovedmotiv kan beskrives kort: «Mennesker i store øyeblikk, eller konsentrert om noe utenfor hverdagens verden».
Dette heter "Barnedåp" og er malt i Tanum Kirke, det sies at hun malte bare 20 minutter på dette bildet hver dag, for å få det riktige lyset som kommer inn. Vakker komposisjon og nydelig harmoni i bildet.
Hun malte mye interiør bilder, men det var ikke typiske kvinnelige motivvalg hun jobbet med, som dette.




Harriet uttalte om livet sitt slik:

 " Før jeg var 29år hadde jeg ikke mulighet for å gifte meg og etter da, hadde jeg ikke mulighet for jeg måtte male, jeg var for begavet!"

 Dette var et tøft utsagn å komme med, når man den gang ble betraktet som en stor ulykke og ikke bli gift. De ugifte hadde ikke mange valg og mange menn hadde emigrert til Amerika. Det var først i 1875 at statens kvinnelige Industriskole ble startet og kvinner kunne få en respektabel utdanning.



Hun vant sølvmedalje på verdensutstillingen i 1889 og fikk Kongene fortjenestemedalje i gull i 1908.

Fra 1921 mottok hun statens kunstnerlønn. Hun hadde i mange år malerskole i Oslo fra 1890- 1912, hvor mange kunstnere har gått Nicolai Astrup og Harald Sohlberg for å nevne to blant mange.



Harriet elsket vakre klær og som Hulda Garborg skrev om henne: «Ho hav alltid vore svak for fine klær og veldig forfengelig. Likte store tunge hatter med fjør og flotte tunge damekjoler og silkekåper. Ellers var hun sparsom, ja reint for sparsom som ho ellers hev levd i alle måter, kunne ho med godt samvite ha litt drustelege klæder».

Foreldrene til Harriet var opptatt av at barn skulle få en god utdanning. Hennes søstre var Agathe Backe Grøndahl, kjent pianist og komponist. Hennes andre søster Margrethe ble gift og fikk navnet Welhaven. Den  tredje søsteren var Inga Lunde.


OM STOLEN:

Fremsiden av stolen. Litt fra prosessen. Der ville jeg ha fram:
Nei til tradisjoner, mor, husmorrollen (bunaddel)
Ja, til det fri intellektuelle og kunstnerisk liv.  Og at hun elsket flotte kjoler.


Fra produksjonen av kronen som jeg laget til henne. Sølv og tekstil.


Hennes mantra når hun ikke hadde inspirasjon til å male.
Kunsten selv er en stjerne,
langt, langt i det fjerne
Hvor? skal vi ænse,
utenfor Verdens alt``s grænse
bak evighets mulm et blink av lys,
sjælen hilsen med kyss:
til flukt mot den er livet
os givet
                                                                                                                                

  

   
Bildet i svart kjole er Harriet som konfirmant i 1860.I stolen er fra München i 1875.  Disse bildene er overført til tekstil og sydd inn i stolen på ulike steder. Bildene er fra Boka »Harriet Bacher» til Marit Lange.


Malersaker som palett, pensler, pigmenter og papir måtte med i stolen.
Sjal, kraven og håndvesken hadde nok hun likt.

En fantastisk morsom kvinne og fordype seg kunstnerisk i. 
Hun var nok en kvinne som hadde likt min farge, tekstur, tekstil valg og fremstillingen av henne tror jeg!

Dette var de tre stolene (se under) som jeg hadde med på utstillingen.
De fem andre kvinnene ble fremstilt av Ragnhild Arneberg og Ingema Hoff.


De hadde valgt seg :
Aud den Djuptenkte. 800tallet. lanfnåmer fra Sogn
Den hellige Birgitta fra 1300tallet
Dronning Margrethe 1, 1353-1412 over Danmark, Sverige og Norge
Leonora Christina Ulfeldt, dansk kongsdatter"fangen i det blå tårn"
Dorothea Engelbrektsdatter, 1634-1715. Norsk dikter, første kvinnelige.