Kunsthistoriker Gunnar Danbolt, Ragnhild Arneberg og meg med foredag i Uvdal

Foredrag i Uvdal,  Første del var: 

Vi, Gruppe Taiga som snakket om stolene våres, hva vi har lagt i dem av visuell betydning og historie de kvinnene har bak seg.

Harriet Backer er temaet for Kunsthistoriker, Professor Gunnar Danbolt skulle snakke om i Uvdal kirke denne kvelden, tirsdag 25 juli. I den forbindelse er det vi (Gruppe Taiga) har med fire av våre stoler, som vi monterte i slutten av mai.

Stolen i forgrunnen er min heder til Harriet Backer. 

Gro Kollandsrud i gul genser er ansvarlig for organiseringen av denne delen av programmet.

 Det strømmer på folk, så det er litt av en organisering som må til for å få så mange som mulig inn i Grønneflåtastugu.
Alle kom ikke inn, men noen måtte høre på oss fra gangen og ta en titt etter våre innlegg.

 Ragnhild forteller her litt om historien bak prosjektet "På Tidens Reise"og om to av kvinnene:
Den hellige Birgitta- laget av Ingema( var ikke tilstede) og  Dronning Margrete1 -laget av Ragnhild (med manus).

Jeg tok for meg Harriet Backer og Camilla Collett som jeg har laget. 

Se bedre bilder og om prosjektet: " På tidens Reise"


DEL 2: Foredrag av Gunnar Danbolt, hoveddelen

Etter et trangt, varmt møte for å høre om vårt prosjekt gikk alle ned til Uvdal Stavkirke, litt lenger ned i bakken på Bygdetunet.

Det er en fantastisk kirke som jeg har flere bilder av her

Det var ikke lov til å ta bilder under foredraget, så et lite snikbilde er alt du får se innenfra.
Det var helt fult av folk, så vi hang og satt over alt.
En fantastisk flott forelesning om hvordan og hvorfor Harriet Backer malt som hun gjorde sett ut fra et kunsthistorisk perspektiv på samtiden. 

Veldig bra!

 

Ragnhild takker Gunnar Danbolt for flott foredrag og hyggelig dag

 For før på dagen var vi invitert til Gro og Nils sitt hjem på Lunch med Gunnar ogkona Hjørdis

Hjørdis, Ragnhild og Gunnar.

Fantastisk oppdekking og nydelig mat

Vi storkoste oss og hadde mye å snakke om, hyggelig!

Takk så mye til Gro og Nils for nydelig mat, organisering og samvær.

 

 

Noen bilder fra deres fantastisk hage.

Utstillingen i Bremanger på Galleri Dorthea, Bremanger

Det ble en flott utstilling i galleri Dorthea

Dette er åpningsutstilling av galleriet og kulturhuset "Heimen". Utstillingen skal stå i hele sommer.

Tre sprø kunsthåndverker damer på tur med utstilling til Vestlandet, ut på den "ytterste øy" i Bremanger. 

Med henger full av keramikk, smykker, akvareller og ikke minst stolene våre ble det sinnsykt tungt å dra.

Jeg har heldigvis verdens snilleste mann, så han tok på seg ansvaret for å kjøre oss.

Montering er mye arbeid som tar lang tid. 

Les om Gruppe Taiga

 Åtte kvinner har vi hedret med hver sin høysetestol les mer om de HER

 Harriet Backer laget av meg og Dorothea Engelbrektsdatter laget av Ragnhild

 Mine "Hyllest bilder" med smykker til ulike kvinner, les HER

Ingema sin skulptur til høyre

Ingema sine skulpturer og Ranghild sine bilder  (fra monteringen)

Ranghild sine bilder

Ingema sine skulpturer

Klikk HER får du opp de andre innleggene fra turen

Heders stol Edith Södergran

 Edith Södergran  

Født 1892- 1923

Hun var finlands svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.    

Stolen som jeg lagret spesielt til henne, en tenkt brudekjole til den mystiske Edith som ikke ble mer en 31år.

Hun var syk av tuberkulose mer en halve livet og fikk aldri giftet seg.

Kronen som hedrer henne (ble seinere Camilla Collett sin krone)

Diverse tidsriktige rekvisitter, som skoene fra første del av 1900, penger fra den tiden. 

En russisk eske, nål og håndarbeider fra den tiden.

Nydelige broderier som er fra første halvdel av 1900 rundt halsen og i livet på silkekjole.

Litt fakta om Edith Södergran:

Edith ble født i St. Petersburg av en svensk ætt far og finlands svensk mor. Bare noen mnd. gammel flyttet de til Raivola i Kivinebb kommune i Karelen, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Som 15åring fikk hun tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St. Petersburg. Der snakket hun tysk og skolen som hun gikk på bygde på det litterære i sin utdanning. Hun skaffet seg mye kunnskap om fransk, tysk og russisk litteratur.

Hennes oppvekst var dyster, med en far som ikke hadde kontroll på økonomien og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1916, og familien hadde det vanskelig med å betale gjelden sin. Moren var svært intellektuell og støtt Edith i hennes interesser og valg. Det hevdes at de to levde hele sammen som i sølibat, med Edith på diet pga. tuberkulosen.

Edith begynte å skrive sine dikt på tysk og var påvirket av dikteren Heine og hennes store forbilde var filosofen fremfor noen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadansen.

Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916 og på mange måter den første modernist i svenskspråklig diktning. Hun ble ikke kjent i sin samtid, det er først i seinere at hennes dikt ble populære. Edith skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst dikter-jeg og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mage kvinnelige diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff som skrev i den stilen.

Edith Södergran sitt korte liv, hun ble bare 31 år var preget av sykdom og fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde iallfall en stor livsglede. I 1914 treffer hun som 22åring en mann på nærmere 40 år, en eldre herre med navn Hans Lijander. Men han var gift og bare opptatt av ett eventyr og det ble ikke mer.

Edith Södergran er innhyllet av myter. Hun er mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke vil la noe bli igjen til "Likmarkene som skriver biografier". Hun brant egenhendig opp mesteparten av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige “liv. Hun kom ut med seks diktsamlinger og en kom ut etter hennes død i 1925.

Jeg har ønsket å gi Edith det store bryllup og hedre henne på denne måten som en stor lyriker.

Det må nevnes at hun var en stor inspirasjonskilde for all moderne lyrikk og f.eks., Karin Boye hadde Edith som ett av sine forbilder.

Bildene er fra Galleri Osebro, Porsgrunn 2004, den første av mine fire heders stoler.

NB. Dette var min første stol, innholdet er bevart, men krona er nå gjort om til

Camilla Collett og skoene har Sigrid Undset i sin stol.

Heders stol til Harriet Backer

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013          

   HARRIET BACKER,

født 1845- 1932

Vår flotteste kolorist innen malerkunsten og en av Norges viktigste kvinnelige 1800 talls maler.

Stolen som er laget for å hedre Harriet Backer på utstillingen "På tidens reise"

Jeg vokste opp med bildet til venstre, i mitt barndomshjem og arvet dette. 

Et bilde som gir meg ro, skaperglede og harmoni i sjelen.

Det vakre lyset, alle fargene og komposisjonen har alltid fascinert meg.

Selvportrettet er fargene jeg har valgt å bruke brukt på hennes stol.

LITT OM HARRIET:

Harriet viste som svært ung at hun ville bli kunstner. Hun skrev i skjul i tenårene en rekke fortellinger og romaner som aldri ble publisert. Hun startet på sin utdannelse ved å gå malerkurs og malerskole i Oslo.

 I 1874 reiste hun til München og studerte der i 4år frem til 1878. Så flyttet hun til Paris hvor hun bodde i 10 år og delte atelierleilighet med sin venninne Kitty Kielland. I denne perioden produserte hun mange bilder og da hun flyttet hjem til Norge var hun å betrakte som en høyt respektert kunstner. I 1880 debuterte hun på Salonen i Paris med maleriet «Solitude» og hun fikk ærespris for bildet.

 Hun arbeidet i en realismetradisjon innen malerkunsten, der hun regnes som en naturalist og en tidlig impresjonist.  Interiørstudier og belysning studier, med mye detaljrikdom og med en lyssetting som skaper farger kjennetegner hennes kunst. Hennes hovedmotiv kan beskrives kort: «Mennesker i store øyeblikk, eller konsentrert om noe utenfor hverdagens verden».

Dette heter "Barnedåp" og er malt i Tanum Kirke, det sies at hun malte bare 20 minutter på dette bildet hver dag, for å få det riktige lyset som kommer inn. Vakker komposisjon og nydelig harmoni i bildet.

Hun malte mye interiør bilder, men det var ikke typiske kvinnelige motivvalg hun jobbet med, som dette.

Harriet uttalte om livet sitt slik:

 " Før jeg var 29år hadde jeg ikke mulighet for å gifte meg og etter da, hadde jeg ikke mulighet for jeg måtte male, jeg var for begavet!"

 Dette var et tøft utsagn å komme med, når man den gang ble betraktet som en stor ulykke og ikke bli gift. De ugifte hadde ikke mange valg og mange menn hadde emigrert til Amerika. Det var først i 1875 at statens kvinnelige Industriskole ble startet og kvinner kunne få en respektabel utdanning.

Hun vant sølvmedalje på verdensutstillingen i 1889 og fikk Kongene fortjenestemedalje i gull i 1908.

Fra 1921 mottok hun statens kunstnerlønn. Hun hadde i mange år malerskole i Oslo fra 1890- 1912, hvor mange kunstnere har gått Nicolai Astrup og Harald Sohlberg for å nevne to blant mange.

Harriet elsket vakre klær og som Hulda Garborg skrev om henne: «Ho hav alltid vore svak for fine klær og veldig forfengelig. Likte store tunge hatter med fjør og flotte tunge damekjoler og silkekåper. Ellers var hun sparsom, ja reint for sparsom som ho ellers hev levd i alle måter, kunne ho med godt samvite ha litt drustelege klæder».

Foreldrene til Harriet var opptatt av at barn skulle få en god utdanning. Hennes søstre var Agathe Backe Grøndahl, kjent pianist og komponist. Hennes andre søster Margrethe ble gift og fikk navnet Welhaven. Den  tredje søsteren var Inga Lunde.

OM STOLEN:

Fremsiden av stolen. Litt fra prosessen. Der ville jeg ha fram:
Nei til tradisjoner, mor, husmorrollen (bunaddel)
Ja, til det fri intellektuelle og kunstnerisk liv.  Og at hun elsket flotte kjoler.

Fra produksjonen av kronen som jeg laget til henne. Sølv og tekstil.

Hennes mantra når hun ikke hadde inspirasjon til å male.

Kunsten selv er en stjerne,

langt, langt i det fjerne

Hvor? skal vi ænse,

utenfor Verdens alt``s grænse

bak evighets mulm et blink av lys,

sjælen hilsen med kyss:

til flukt mot den er livet

os givet

                                                                                                                                

  

   

Bildet i svart kjole er Harriet som konfirmant i 1860.I stolen er fra München i 1875.  Disse bildene er overført til tekstil og sydd inn i stolen på ulike steder. Bildene er fra Boka »Harriet Bacher» til Marit Lange.

Malersaker som palett, pensler, pigmenter og papir måtte med i stolen.

Sjal, kraven og håndvesken hadde nok hun likt.

En fantastisk morsom kvinne og fordype seg kunstnerisk i. 

Hun var nok en kvinne som hadde likt min farge, tekstur, tekstil valg og fremstillingen av henne tror jeg!

Dette var de tre stolene (se under) som jeg hadde med på utstillingen.
De fem andre kvinnene ble fremstilt av Ragnhild Arneberg og Ingema Hoff.

De hadde valgt seg :
Aud den Djuptenkte. 800tallet. lanfnåmer fra Sogn
Den hellige Birgitta fra 1300tallet
Dronning Margrethe 1, 1353-1412 over Danmark, Sverige og Norge
Leonora Christina Ulfeldt, dansk kongsdatter"fangen i det blå tårn"
Dorothea Engelbrektsdatter, 1634-1715. Norsk dikter, første kvinnelige.