Hederer Inger Hagerup med et smykke

Hommage til:

INGER HAGERUP

Født 1905- 1985

Norsk lyriker og forfatter

Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift Anders Hagerup.

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders, de giftet seg i 1931. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner.

Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.

Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker.

Barnebøkene er kanskje det hun er mest kjent for. De har jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har i de seinere år blitt tonesatt.

Smykket er i sølv, med noen turkiser (står for visdom og sannhet) og svarte deler med: tre, lava og onyks
Midt foran er det en strandstein, med bilde av den energiske "fruen" i farta.
Hun som aldri kunne tie still, spurte og gravde som liten og ble kalt "Blå musa".
Som eldre kvinne ble hun gråhåret, men like energisk og leken som "Lille Persille" fra et av hennes nonsens dikt.

Et smykke som jeg har er laget til henne, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg. 

Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn (vakkert) så  jeg måtte bare minnes henne.

Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus.  Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren ble utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket hun hadde to barn!!!

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og håpløs mor som ikke klarte noen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.

Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt og ville vite alt nytt. Hun var nok en oppvakt ung pike.

Sjarmerende fortelling lest av  Inger Hagerup selv.

Annen litteratur jeg har lest om henne:

Boka som sønnen Klaus Hagerup "Alt er så nær meg av " og hennes egen vidunderlige 

diktsamling" Sånn vil du ha meg" som Inger Hagerup gav ut 1949, som jeg faktisk har 1.ste utgaven av. 

Smykket til Gunvor Hofmo, Norsk

HOMMAGE TIL

GUNVOR HOFMO
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker

1921 – 1995

    Kunne jeg nå deg
Kunne jeg nå deg, kjære
bare med dette ord,
at siden du dro fikk jeg lære
å stå på den faste jord.

Og mistet jeg av og til motet
da var det som svek jeg deg.
Du var den i det dypeste mørket
og mumlet: Se veien, vår vei.

Du lever i alt som ånder,
som ånder med bud til meg.
For styrken i onde dager
takker jeg, kjæreste, deg.

                                                                                                        

Dette er noe som preget Gunvor Hofmo hele hennes liv var da hennes «tvillingsjel» den jødiske 

venninnen Ruth Maier ble brakt om bord i fange-skipet Donau, den 26. november 1942 og 

fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og sendt i gasskammer. 

De hadde da tilbrakt 2 år sammen, de beste og lykkeligste årene i hennes liv. 

Hun satt tilbake med ensomheten og savnet etter Ruth, resten av livet.

Dette bildet er det jeg har visualisert i mitt smykke. Gunvor som sjokkert står tilbake på kaia og 

ser sin kjære Ruth dra av gårde.

Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Hennes

erfaringer som politisk aktiv, som lesbisk og som psykiatrisk pasient i etterkrigstiden preger 

hennes diktning. Hun vokste opp i Oslo.

         

 Gunvor og Ruth.                     Min prosess av smykket, 

 Mange endringer underveis, skriften falt ut og ble bølger.

Smykket er i sølv, med en rød granat i gullfatning til høyre.

Svart marmor, strandstein og lær snorer i vinrød farge.

Les om Ruth Maiers dagbok, som du finner på min blogg Kleppanrova Her